Evalueringen av seksårsreformens sluttrapport: Varierte skoledager for seksåringene

- Jeg er glad for at vi har gode lærere som prioriterer at barna skal være trygge og få venner når de begynner på skolen. Trivsel er kjempeviktig for læring og utvikling. Så påpeker forskerne at det er variasjon i hvor mye lek det er i klasserommene, og at læreplanene gir rom for enda mer lek og praktisk læring. Det er en utvikling vi skal bygge videre på, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Evalueringen viser at dagens seksåringer møter en variert skolehverdag med ulike læringsaktiviteter, uteskole, lek, og fysisk aktivitet. Det er stor grad av deltakelse og dialog, og det er lite stillesitting.

Sluttrapporten er basert på spørreundersøkelser til lærere, skoleledere og skoleeiere, samt intervjuer og observasjoner i klasserom på åtte skoler.

De nye lærerplanene er tydelig på at lek er viktig

Førsteklassingene selv er gjennomgående positive når de snakker om å begynne på skolen, og de aller fleste vil heller gå på skolen enn i barnehagen. Barna som er intervjuet sier at det er gøy å lære.

I 2020 fikk skolen nye læreplaner. Både lærere, skoleledere og skoleeiere som forskerne har snakket med, støtter lekens plass i skolen for de yngste elevene, og de mener at læreplanverket legger til rette for dette. Forskerne mener at de nye læreplanene åpner for mer lek. Samtidig understreker de at de gjennomførte observasjonene sine kort tid etter at fagfornyelsen ble innført og at pandemien forsinket implementeringen av de nye læreplanene.

- De nye læreplanene, som er utviklet sammen med de som jobber i skolen, er tydelig på at lek, undring og utforsking er viktig for barnas trivsel og utvikling. Jeg mener vi må gi skolene og lærerne tid og tillit til å ta læreplanene i bruk. Så skal vi selvsagt sette oss godt inn i denne evalueringen, og vurdere om det er behov for eventuelle tiltak. Dette vil vi gjøre i dialog med sektoren og partene i arbeidslivet. Jeg har imidlertid ingen planer om å reversere seksårsreformen, sier Nordtun.

Elisabeth Bjørnestad, professor ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet har ledet arbeidet med evalueringen. Hun mener at leken har måttet vike for mer strukturerte læringsaktiviteter.

- Evalueringen viser at det er for lite lek i skolen i dag, sammenlignet med intensjonen i seksårsreformen og hva forskningen sier om hvordan barn best lærer. Vi vet at de yngste elevene opplever både læring, utvikling, trivsel og motivasjon gjennom lek. Da er det viktig at skolen har både kompetanse og god nok fleksibilitet til å ivareta seksåringene og deres ulike behov, sier Bjørnestad.

Bokstavinnlæringen tar mye tid i starten av førsteklasse

Bokstavinnlæringen starter tidlig i førsteklasse, og det brukes mye tid på det. De aller fleste førsteklassingene uttrykker at de er motiverte for å lære bokstaver. Flere lærere uttrykker bekymring for at bokstavinnlæringen tar tid fra andre aktiviteter.

Forskerne observerer lite høytlesning i førsteklasse, noe de påpeker er bekymringsfullt blant annet med tanke på elevenes utvikling av lesemotivasjon og fremtidige leseferdigheter. Samlet sett mener forskerne at undervisningen i norskfaget framstår som noe smal.

-- Norsk er et stort og viktig fag i skolen. Å lære å lese og skrive er en sentral del av hva elevene skal lære. Men det er også et fag hvor elevene blant annet skal få leke med rim og med ord, skrive og være kreative. Regjeringen har nylig lagt fram en leselyststrategi, hvor vi blant annet understreker betydningen av høytlesning og god leseopplæring, sier Nordtun.