Mehl mottok Rushåndhevingsutvalgets utredning

Rushåndhevingsutvalget overleverer i dag NOU 2024: 12 «Håndheving av mindre narkotikaovertredelser» til justisministeren. Utvalget foreslår en ny strafferettslig regulering av bruk, erverv og befatning med narkotika til egen bruk, og en lovregulering av reaksjonsfastsettelsen i slike saker for personer som har rusmiddellidelser eller som står i fare for å pådra seg slike lidelser. Utvalget legger også frem forslag til lovendringer som sikrer at forbudet mot bruk og befatning med mindre mengder narkotika kan håndheves effektivt av politiet og påtalemyndigheten. Utvalget foreslår også lovendringer som skal bidra til bedre forebygging av narkotikaovertredelser, blant annet gjennom flere forslag som skal føre til økt bruk av de kommunale rådgivende enhetene for russaker. Forslagene omfatter også enkelte lovendringer når det gjelder den strafferettslige reguleringen av bruk, erverv og besittelse av dopingmidler til egen bruk.

- Utvalgets forslag er ment å ivareta regjeringens mål om at personer med rusmiddellidelser skal møtes med hjelp i stedet for straff. Samtidig skal kriminaliseringen ivareta allmennpreventive hensyn og særlig bidra til at unge personer ikke bruker ulovlige rusmidler, sier utvalgsleder Hans-Petter Jahre.

Strafferett

Utvalget foreslår en ny straffebestemmelse i straffeloven § 232 a om mindre narkotikaovertredelser. Bestemmelsen omfatter bruk, erverv og innehav av narkotika til egen bruk, som i dag reguleres av legemiddelloven og av straffeloven § 231. Formålet er å sikre en samlet strafferettslig regulering av befatning med narkotika til egen bruk, innenfor nærmere fastsatte mengdebegrensninger (terskelverdier). Bestemmelsen vil gjelde for alle. Strafferammen etter § 232 a er foreslått satt til bot eller fengsel inntil 6 måneder, og det er ikke meningen å endre reaksjonsnivået.

Terskelverdiene for hvor mye narkotika som kan anses å være til egen bruk, bør etter utvalgets syn fastsettes i en egen forskrift. Utvalget har foreslått terskelverdier for de vanligste stoffene, blant annet 15 gram for cannabis, 2 gram for kokain, 5 gram for amfetamin og 1 gram for heroin. De foreslåtte terskelverdiene er til dels lavere enn det som gjelder i dag. Utvalget understreker at fastsettelsen av terskelverdier i all hovedsak er et politisk spørsmål, og i liten grad er et juridisk eller medisinsk spørsmål.

Et viktig bakteppe for utvalgets arbeid er Høyesteretts avgjørelser 8. april 2022, hvor det ble fastslått at det normalt ikke skal utmåles straff ved rusmiddelavhengiges bruk, erverv og innehav av narkotika. Utvalget foreslår en lovregulering av straffutmålingsordningen for rusmiddelavhengige i straffeloven § 232 a tredje ledd, som i hovedsak innebærer en lovfesting av gjeldende rett. Utvalget foreslår imidlertid at personer under 18 år ikke skal være omfattet av ordningen, og at beviskravet for rusmiddelavhengighet skal heves noe i forhold til dagens rettstilstand. Formålet er at ordningen med ubetinget påtaleunnlatelse skal være forbeholdt voksne personer som med nokså høy grad av sikkerhet er rusmiddelavhengige. For personer som med lavere grad av sannsynlighet har utviklet en rusmiddellidelse, eller står i fare for å utvikle en slik lidelse, har utvalget foreslått en egen straffutmålingsbestemmelse i straffeloven § 232 a annet ledd. For denne gruppen vil det ofte være aktuelt å reagere med påtaleunnlatelse med vilkår om oppmøte hos rådgivende enhet for russaker.

Straffeprosess

De siste ti årene har antallet anmeldte narkotikasaker gått betydelig ned. Fra 2020 til 2023 har nedgangen vært særlig sterk - ca. 43 %. I samme tidsperiode har narkotikabruken i samfunnet i noen grad økt. Nedgangen i antallet anmeldelser skyldes at politiets innsats mot mindre narkotikaovertredelser har gått ned, og ikke at færre bruker narkotika. Nedgangen fra 2020 til 2023 kan ses i sammenheng med riksadvokatens brev av 9. april 2021 om tvangsmiddelbruk i narkotikasaker, hvor det legges visse begrensninger på politiets tvangsmiddelbruk utfra vurderinger om hva som er uforholdsmessige inngrep i denne sakstypen. Politiet har fulgt opp riksadvokatens brev med egne retningslinjer av 2. juli 2021, som legger ytterligere begrensninger på politiets handlingsrom.

Utvalgets syn er at når mindre narkotikaovertredelser fortsatt skal være straffbart, så bør politiet også ha tilgang til virkemidler som muliggjør effektiv håndheving. Bruk av tvangstiltak må være imidlertid være forholdsmessig i hvert enkelt tilfelle. Utvalget foreslår en endring i straffeprosesslovens forholdsmessighetsregel, ved at det tas inn flere momenter enn i dag for å sikre en bred og nyansert vurdering. Utvalget foreslår videre at politiet skal ha hjemmel til å ta rusmiddelprøver av personer som mistenkes for bruk av narkotika (kroppslig undersøkelse). Det foreslås en ny bestemmelse som fastslår at slik prøvetaking som hovedregel skal gjennomføres i form av spyttprøve. Dette er en mindre inngripende metode for prøvetaking enn urin- og blodprøve, som er de metodene som benyttes av politiet i dag. Utvalget foreslår videre at politiet skal ha hjemmel til å gjennomføre ransaking av person og eiendom for å beslaglegge narkotika og søke etter bevis for innehav av narkotika. Utvalget gjør grundige vurderinger av hvilke begrensninger som følger av Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon, og forslagene ligger innenfor myndighetenes handlingsrom etter menneskerettighetene.

Forebygging

Fra 1. juli 2022 har alle kommuner plikt til å ha en rådgivende enhet for russaker, som skal møte personer når oppmøte ved enheten er satt som særvilkår for en strafferettslig reaksjon. Enhetene er lite brukt så langt, og utvalget foreslår flere lovendringer som skal øke bruken av enhetene og bidra til at flere personer får hjelp. Utvalget foreslår blant annet at betinget påtaleunnlatelse med vilkår om oppmøte hos rådgivende enhet skal være normalreaksjonen for ungdom som har begått en mindre narkotikaovertredelse. Utvalget foreslår også endringer i det strafferettslige særvilkåret om oppmøte hos rådgivende enhet for russaker. Etter dagens praksis er oppmøteplikten oppfylt etter ett gjennomført møte. Utvalget mener ett møte i noen tilfeller kan være utilstrekkelig for å bygge motivasjon for å motta hjelp for rusproblemer, særlig overfor unge personer. Det foreslås derfor at det kan pålegges inntil tre møter i løpet av tre måneder. Utvalget foreslår også en lovhjemmel for at politiet kan unnlate å iverksette straffesak, og i stedet henvise en person til rådgivende enhet for frivillig oppfølgning. Det foreslås at slik henvisning også kan sendes i tilfeller hvor straffesaken henlegges.

Dopinglovbrudd

Utvalget foreslår å fjerne fengselsstraff fra strafferammen for bruk, erverv og besittelse av dopingmidler etter legemiddelloven. Formålet er å bringe strafferammen i samsvar med dagens reaksjonsnivå. Utvalget foreslår lovendringer for at det fortsatt skal være adgang for politiet til å benytte pågripelse, ransaking og kroppslig undersøkelse som ledd i etterforskningen av dopinglovbrudd. Utvalget anbefaler også at det vurderes endringer i straffeloven for å gi hjemmel for større bruk av alternative straffereaksjoner i dopingsaker, herunder om det også i dopingsaker bør være hjemmel for å henvise til rådgivende enhet for russaker. Utvalget har vurdert, men ikke funnet grunnlag for, å foreslå en lovregulering av reaksjonsfastsettelsen i dopingsaker for personer som er rusmiddelavhengige eller avhengige av dopingmidler.

Public link

Please use the above public link if you want to share this noodl on another website.