09/20/2024 | Press release | Distributed by Public on 09/20/2024 03:59
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl vil gjøre det lettere å inndra verdier fra kriminelle, og vil i dag sende forslag til nye regler på høring. Mehl vil senke beviskravet for å inndra penger, klokker, biler eller andre verdier som er utbytte fra kriminalitet. Dette vil gi politiet flere og mer effektive virkemidler.
- Regjeringen vil gå hardt til verks mot kriminelle og strupe muligheten for å tjene penger på kriminalitet. Derfor vil vi endre loven slik at verdier kan inndras dersom de sannsynligvis eller klart mest sannsynlig stammer fra kriminalitet, og at det ikke kreves at dette må bevises utover enhver rimelig tvil, som i dag. I noen saker vil vi vurdere omvendt bevisbyrde, ved at en som er dømt for et straffbart forhold må bevise at aktuelle verdier faktisk har et lovlig opphav for å unngå at verdiene blir inndratt, sier Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl
Regjeringen la frem stortingsmeldingen «Felles verdier - felles ansvar» før sommeren, og følger nå opp med å sende nye regler for sivilrettslig inndragning på høring. Denne uken ferdigstilte en arbeidsgruppe sine forslag til lov- og forskriftsendringer om sivilrettslig inndragning. Inndragningstallene har vært relativt konstante i 25 år, og kriminelle har sluppet unna med store verdier.
- Det er svært viktig å ta pengene fra gjengene, samtidig må vi må også stoppe pengestrømmen til skurkene. De kriminelle opererer i et marked der noen etterspør det de tilbyr. Her må myndigheter, næringsliv, familier og enkeltmennesker spille på lag og vise at det ikke er greit å etterspørre det de kriminelle tilbyr, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
En av utfordringene med dagens inndragningsregler, som følger strafferettens beviskrav, er at det kan være krevende å bevise utover enhver rimelig tvil at verdier stammer fra kriminalitet. Dette kan dreie seg om at kriminaliteten er begått i utlandet eller som ledd i organisert kriminalitet, med mange aktører.
I flere tilfeller kan man derimot bevise at verdiene sannsynligvis eller klart mest sannsynlig stammer fra kriminelle handlinger, selv om man ikke kan knytte bestemte verdier til en konkret handling. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl mener det må vurderes om dette skal være tilstrekkelig for å kunne inndra verdier, siden dette er mindre inngripende enn straff i form av frihetsberøvelse.
I forslaget som i dag vil bli sendt på høring foreslår arbeidsgruppen en ny hjemmel for sivilrettslig inndragning av formuesgoder, som skal gjøre det lettere å inndra formuesgoder som anses å være utbytte fra straffbare handlinger, uten at utbyttet kan knyttes til konkrete straffbare handlinger. I tillegg foreslår arbeidsgruppen enkelte nye prosessuelle regler, for at saker om sivilrettslig inndragning skal kunne behandles på en enklere måte enn straffesaker.
Det er også utarbeidet et dissensforslag, med to alternative hjemler for sivilrettslig inndragning. Dissensforslaget går både lenger og har en annen innretning enn de andre forslagene:
Om arbeidsgruppen og mandatet:
Arbeidsgruppen har vært ledet av professor Johan Boucht ved Handelshøyskolen BI, og for øvrig bestått av statsadvokat Joakim Ziesler Berge fra Økokrim, statsadvokat Peter Andre Johansen fra Oslo statsadvokatembeter, seniorskattejurist Kathrin Nystad fra Statens innkrevingssentral/Skatteetaten samt konstituert lovrådgiver Mari Vindedal og fagdirektør Mona Ransedokken fra Justis- og beredskapsdepartementet (Ransedokken er fra 1. juli 2024 konstituert statsadvokat ved Riksadvokatembetet).
Arbeidsgruppen har vært bistått av to rådgivere fra Justis- og beredskapsdepartementet som sekretærer: Siri Brækhus Haugsand og Julie Skomakerstuen Larsen.
Mandatet til gruppen er å utarbeide regler om sivilrettslig inndragning, samt å utrede behovet for endringer i reglene om sikring og foreldelse av inndragningskrav. Arbeidsgruppens utredning av behovet for endringer i reglene om sikring og foreldelse av inndragningskrav fullføres i 2025.