Register over reelle rettighetshavere: Viktig verktøy i kampen mot økonomisk kriminalitet

- Registeret over reelle rettighetshavere vil bedre tilgangen til opplysninger om eierskap og kontroll i norske selskaper. Dette blir et viktig verktøy i kampen mot hvitvasking, terrorfinansiering og annen økonomisk kriminalitet, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Ønsker å bedre tilgangen på opplysninger

Regjeringen ønsker å bedre tilgangen på opplysninger om eierskap og kontroll i norske selskaper. Siden 1. november 2021 har selskapene hatt plikt til å identifisere og innhente opplysninger om sine reelle rettighetshavere, det vil si de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer selskapet.

Etableringen av et register over reelle rettighetshavere har blitt utsatt som følge av en avgjørelse i EU-domstolen i 2022. Med lovendringen som ble vedtatt av Stortinget 17. juni og sanksjonert i statsråd i dag, har det nå blitt mulig å sette i kraft hele regelverket og etablere registeret.

- Åpenhet om hvem som eier aksjer er med på å belyse reelle eierforhold i samfunnet og opprettholde tilliten i samfunnet vårt. Opprettelsen av dette registeret er et av flere viktige tiltak for å skape større åpenhet og lettere tilgjengelig informasjon om aksjeeiere enn det som er i dag, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Fornøyd med at registeret kommer på plass

Fra 1. oktober 2024 etableres registeret i Brønnøysundregistrene, slik at opplysninger om reelle rettighetshavere kan registreres der. For at selskapene skal få tid til å innrette seg, tar Finansdepartementet sikte på å fase inn registreringsplikten over 10 måneder, med frist for registrering 31. juli 2025. Dette er samme dato som fristen for å levere årsregnskap for 2024 til Regnskapsregisteret. Innfasingsperioden vil bli fastsatt i forskriften til lov om register over reelle rettighetshavere. Finansdepartementet arbeider med et høringsnotat om endringer i forskriften, også når det gjelder tilgang til opplysningene i registeret.

I tillegg til offentlige myndigheter og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, vil media, sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner ha lovfestet tilgang til opplysningene i registeret. Andre grupper kan gis innsyn i forskrift. De nærmere tekniske kravene for tilgang vil bli fastsatt av Brønnøysundregistrene.

- Regjeringens mål har hele tiden vært å etablere et så åpent register som mulig. På grunn av en EU-domstolsavgjørelse tok dette mer tid, men jeg er fornøyd med at registeret nå endelig kommer på plass. Det vil bidra til å forebygge at selskaper og andre juridiske enheter misbrukes av kriminelle, sier finansministeren.

Bakgrunn

I det norske lovforslaget om registeret over reelle rettighetshavere som ble fremmet i juni 2018, ble det foreslått at registeret skulle være tilgjengelig for enhver. Loven som ble vedtatt i februar 2019, bygget på en forutsetning om slik tilgjengelighet. Senere forskriftsarbeid, som endte med en høring sommeren 2020 og vedtak i 2021, bygget også på dette. En EU-domstolsavgjørelse fra desember 2022, som kjente ugyldig en bestemmelse i EUs femte hvitvaskingsdirektiv om tilgang til registre over reelle rettighetshavere for allmennheten, førte til at etableringen av det norske registeret måtte vurderes nærmere. Nødvendige lovendringer ble fremmet i Prop. 74 LS (2023-2024).