Foreslår nye regler for bruk av opplysninger til testing og utvikling i politiet og PSTs behandling av åpent tilgjengelig informasjon

Politiet har behov for å bruke reelle opplysninger til å teste og utvikle eksisterende og nye informasjonssystemer, inkludert systemer som bruker kunstig intelligens. De nye reglene som foreslås i dag er nødvendige for å kunne utnytte mulighetene ny teknologi åpner for.

Forslagene innebærer at opplysninger politiet allerede har lov til å behandle, også kan brukes til testing og utvikling av informasjonssystemer. Forslagene åpner ikke for at opplysninger kan innhentes til bruk for testing og utvikling, med ett unntak i forbindelse med grensekontroll. Flere offentlige organer har slike hjemler for å bruke personopplysninger til testing og utvikling av informasjonssystemer.

Det er viktig at politiets behandling av opplysninger ikke får større personvernkonsekvenser enn nødvendig. For å kunne bruke opplysninger til testing og utvikling må det være umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke fiktive eller anonymiserte opplysninger. Opplysninger skal ikke brukes til testing og utvikling lenger enn nødvendig.

I grenseloven foreslås det å åpne for at ansiktsfoto og fingeravtrykk fra grensekontrollen kan lagres utelukkende til bruk for testing og utvikling. Dette er nødvendig for å kunne teste og utvikle systemer for biometrisk verifikasjon for grensekontroll. Fordi biometriske opplysninger er særlige kategorier av personopplysninger etter personvernforordningen, foreslås det strenge rammer for denne behandlingen. Blant annet foreslås det at opplysningene bare kan brukes til testing og utvikling, tilgang skal bare gis til personer som er særskilt bemyndiget og opplysningene skal tilintetgjøres senest etter seks måneder.

Nye regler for PSTs behandling av åpent tilgjengelig informasjon

Regjeringen foreslo i desember 2022 en ny bestemmelse i politiregisterloven som åpner for at PST kan lagre, systematisere og analysere større mengder åpent tilgjengelig informasjon for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger om forhold som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser. Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i april 2023, men har ikke trådt i kraft. I forslaget som sendes på høring i dag foreslår regjeringen en forskriftsendring som er nødvendig for at bestemmelsen skal tre i kraft og PST skal kunne ta den nye bestemmelsen i bruk. Forslaget gir blant annet regler om tilgang, sporing, merking, notoritet ved beslutninger om utsatt sletting og hvordan sletting skal skje.